ÆÆÆ hjelp! Det startet så fint! Kaken som skulle være til Mormors 97 årsdag.
Mormor er av den gode gamle typen som liker en skikkelig fruktkake. Siden vi snart nærmer oss påske og som den anglofile jeg er, falt valget raskt på en Simnelkake.
Denne kaken har et marsipanlokk med 11 marsipankuler som representere de "gode" apostlene. Tenkte at dette kunne være et artig tema å snakke rundt kaffibordet om.
Alt var så bra, alt blandet, det lukta fortreffelig (ikke si til mormor at det var konjakk i kaka), den var pakket med frukt og den hadde et marsipanlag i midten før den gikk i ovnen.
Det skal sies at jeg uttrykte bekymring for at røra virka litt vel tørr og ble klemt ut i forma i stedet for å bli hellt. Men hva visste vi? Vi som aldri hadde laget denne før? Vi fulgte oppskriften og stekte den. Deilig lukt spredde seg i vår snart tomme leilighet.
Ferdig ut av ovnen og dermed sniksmake en bit. ÆÆÆÆ krise! Det hender jeg har laget en så mislykket kake som ikke har fått være med i et selskap av kosmetiske grunner. Men sjelden jeg kaster en kake fordi den rett å slett er uspiselig. I dag var en slik dag. I røra skulle det være ganske mye polenta. Kaka smakte ukokt polenta. Jukk!
Så da blir det plan B. Min sikre vinner og en av de andre favorittene til Mormor. Karamellpudding. Siden den nærmeste butikken ikke hadde laktosefrifløte må stakkars Niels stå over denne gangen :(
Som min mor sier; "Can´t win them all..."
Synd med kaka... men dere skal ha for forsøket ;) Sporty å bake kake midt i flyttingen... lykke til!
SvarSlett